MINE DIKT- HER PRESENTERER JEG 3 DIKT ♥

 STRÅET

Et rimfullt strå bøyes ned mot jord,

for vekten av rimet blir veldig stor.

Det beskjedne lille strået blir en fryd for mitt syn,

i solens reflekser blinker det som lyn.

Jeg står der og nyter så ydmykt det jeg ser,

og kjenner naturens hærlighet mer og mer.

Symbolikken i dette, hva kan jeg finne?

Jo, det er aldri for sent å kunne stråle og skinne.

                                                           M.T.Ydse 18/11-2011

LIVSKVALITET

 Det forskes i det vide og det brede,

på en bedre livskvalitet.

Men det største moment som bør være tilstede,

er ganske så enkelt – kjærlighet.

Den kan ikke måles eller skrives som tall,

vanskelig å konkretisere i alle fall.

Den kan ikke kjøpes som piller på glass,

ei heller flytende eller i noen form for gass.

Ingen har heller kunnet tjene seg rik,

for kjærlighetens kraft er ikke skapt slik.

Den er ikke fysisk men kan føles og kjennes,

det er gjennom den at livsgnisten tennes.

Det største i dag, er frykten for alt,

frykt for sykdom og at ting kan gå galt.

Frykten tar overhånd, vi blir redd for å leve,

men hva er et liv der vi bare skal streve?

Alt har blitt farlig, vi bekymrer oss ihjel,

mon tro hva alt dette gjør med vår sjel.

Bekymring er ingen god energi,

og være den foruten har ingen ting å si.

Det finnes eksperter på alle felter,

som vet og kan, - ja de rene helter.

De vet hvordan vi skal leve våre liv,

men de ser jo alt fra sitt eget perspektiv.

Jeg tror tiden er inne for å lytte til eget hjerte,

leve ut det livet som vår skaper oss forærte.

Gi slipp på formaninger, begrensninger og fengsler,

finne livskvaliteten i ditt eget hjertes lengsler.

                                                                  M.T.YDSE 11/4-2012.

STIFINNER

En stifinner er vi alle

om vi vil det eller ei.

For alle er vi på søken

og vil velge den rette vei.

Den såkalte «rette» vei   

kan iblant være vanskelig å finne,

for på kartet er den klar,

men i terrenget kan den forsvinne.

Et kart er min sjel og mitt indre

retningen blir til under veis

i blant har det også ført til,

at ting har gått skikkelig skeis.

Livet kan være deilig,

når stien går kun èn vei.

Problemer vil gjerne oppstå,

når den ender og deler seg.

Jeg prøver da å huske

hvordan en sti blir til.

Det er fotspor fra mange andre,

og er det i fotspor jeg vandre vil?

Jeg vil lytte til eget hjerte,

gå dit hvor det vil jeg skal vandre.

Så får det bare stå sin prøve,

om jeg en opptråkket sti må forandre.

Det sies at man skal holde seg

 på den smale sti,

innimellom er den rett og klar

og i tillegg så kjempevid.

Da er det så lett å vandre

og livet føles så godt,

men andre ganger så ser jeg knapt

det «kartet» jeg har fått.

Alle skritt i livet

er min vandring på min sti.

Om jeg snur meg og ser tilbake,

så kalles det nostalgi.

Stien bak meg blir lengre,

etter som årene går.

Et mektig og innholdsrikt landskap,

har brakt meg dit hvor jeg nå står.

Stien har gitt meg så mye

av kjærlighet, sorg og savn.

Latter, glede og moro

og mange mennesker med ulike navn.

Hva med stien videre,

vet jeg noe mer om den?

Nei, ikke mer enn jeg visste før

at jeg vil videre – jeg vil jo helt frem.              

                             M.T.Ydse 19/8-2012